Bretagne!

Etter å ha vært ei uka på seminar i Redon bestemte vi oss for å bli i gjen og tilbringe helga i Bretagne! Så sammen me Ho Betty, Farah, Gabriella og Stefanie bar det av gårde!
Turen gikk først til Byen Vannes. Der besøkte vi den gamle bydelen og kikka på masse flott arkitektur!

Etter å ha susa rundt der en stund bar det av gårde med bussen til kystenav Bretagne! Vi kom frem på kvelden, så nådde akkurat å se havet før det blei mørkt. Vi bokka inn på en vandrehjem like ved strandkanten.

UT PÅ TUR ALDRI SUR!

Seint på ettermiddagen dro vi igjen med bussen og den her gangen satte vi kursen mot byen Nant. Planen va å gå ut på byen, men i det vi hadde funne frem til vandrehjemmet der vi skulle sove va vi alle helt ferdig og la oss før klokka 11!

Så dagen etter stå vi opp tidlig for å kikke litt på byen..

Vi var ikke så lenge i Nant for toget våres gikk allerede klokka 13, men rakk å titte litt fordeom.

Det var en kjempe fin tur og vi skilte lag og var ordentlig fornøyde alle 5!:)

Vinter i Frankrike

Var sikker på at når æ skulle tilbringe et år i Frankrike så kom æ til å slippe unna vinteren, men der tok æ skrekkelig feil! Januar har vært prega av sleipe minusgrader og snee.. Nokka som har ført til kaostilstander over hele landet. Ongan på barnehjemmet fikk fri fra skolen ei hel uka siden skolebussen ikke kjørte, flyplassan var stengt osv.. Det har ikke vært sånt her vær på hele 20 år og med den tifeldigheta at æ kommer fra Norge så har æ fått skylda for vinterværet!

Egentlig var det koselig me litt snee og det føltes litt som å være hjemme i Norge..

Æ og ho Betti gikk en tur ut for å leke i sneen...

..og det endelige resultatet blei i en liten snemann. Det her var klokka 10 på kvelden. Det skulle være en overraskelse til ongan på barnehjemmet når dem sto opp neste dag. Men den stakkars snemannen levde ikke lenge. Første reaksjon fra ongan si sida var rive av hodet og knuse resten av kroppen til herr snømann!:/ men, men vi hadde det i hvertfall veldig gøy!

mini seminar!

Senderorganisasjonen som ae e under organisere et lite mini seminar for kver region det e volontöra i. AE og ho Betty tilhöre til i Nord regionen og dro dermed paa seminar til Melun, litt uttafor Paris. Paa den her maaten for man snakka litt og delt gode og daarlige erfaringe og ikke minst tilbringt ei koselig stund sammen:)

Av 10 stk va det kun fem som kunne komme, men det gjorde ingen ting! vi hadde det kjempe koselig. Det va tre jente fra Tyskland pluss mae og ho Betty. Magnus(tidligere volontör) het han som va leder for seminaret, han va ogsaa fra Tyskland.

Vi prata mye om kordan vi hadde det og saann, men vi lekte og tolla mye ogsaa. Her holde vi blandt annet paa aa lage gipsmasker!

Alle fikk sae en god latter da ae kom paa at ae hadde glemt aa ta paa krem för vi tok paa gipsen!

Og dermed ble ikke resultatet saa mye aa skryte av! haha! hadde det kjempe göy!

Stakk en liten snartur innom selve Paris för vi alle skilte lag og dro hver til vaart.

Hele opplegget va kjempe bra og Ae og ho Betty reiste hjem med eet stort smil om munnen!:)

Julekalender!

AE og ho Betty fikk ansvaret for aa lage en julekalender til ongan her paa barnehjemmet. Etter mye om og men klarte vi aa bli enig om kordan vi ville gjöre det og satte i gang!
Vi bretta og dekorerte 24 esker i forskjellige störrrelsa og farga. Etterpaa festa vi alle pakkan paa et stort stykker papp som vi paa forhand hadde malt et fint bilde paa. Det va litt av et arbeid, men kjempe koselig ogsaa:)

De minste i gruppa! skrekk og gru!!;)
fra venstre: Loic, Jordan, Laura og tvillingan Raphaelle og Gaelle.

Laura

Jordan e en skikkelig ramponge! Her holde han på å skrubbe vekk det han hadde tegna på veggen ute..

Han gruble veldig mye på koffer æ har puppa og ikke han!:D

Raphaelle

Min kjære kollega Marielle. Streng som fan og rope sånn at det gjør vondt i øran.. kødde du me han har du gjort det.

Tvillingjentan! Prikk lik i utseende, men i oppførselen e dem veldig forskjellig. Ho Raphaelle e den tøffe og rope stadig vekk "Hold kjæft!", Mens ho Gaelle derimot e den "snille" og omsorgsfulle.

Her på barnehjemme kor æ jobbe e det til sammen ca 68 onga fra 3-18år. Ongan e her på grunn av at foreldran ikke e i stand til å ta vare på dem og med det følge det mange trasige historie som: Misshandlig, overgrep, narkotika, alkohol osv..

Æ jobbe i ei gruppa som hete L'Emeraude, der e det halvt om halvt med gutta og jente i aldersgruppa fra 4 til 12 år. Før æ kom hit trudde æ at æ hadde opplevd vanskelige onga, men der tok æ skrekkelig feil! Ongan hjemme e som uskyldige engla! For her e det nemmelig alt anna enn lett skal æ si dokker! Dem høre ikke etter i det hele tatt! Til no har æ blitt bette sånn at æ blei blå, har blitt slått flere ganga og skjelt ut så det dundre i veggan! Viste at det kom til å bli vanskelig, men hadde kanskje ikke sett for mæ akkurat det her..

..Men når det e sakt så e det ikke bare vanskelig. Det e mange fine stunda også der vi leke, tolle, flire og kose oss. Æ har blitt veldig glad i dem og dem har blitt glad i mæ. Der e for eksempel ei jenta i gruppa mi som hete Laura, ho e 4 år gammel. Vi har fått en veldig fin tone og kver gang æ kommer på jobbe e det Stiiiina!! og etterpå følge det bestandig en god god klem:)
Etter som tida går blir æ bedre kjent me ongan og merke at dem stole på mæ. Dem spørr mæ om hjelp til forskjellige ting og når dem treng trøst kommer dem snufsanes til mæ. Da føle æ virkelig at æ gjør nokka nyttig og alt det som e vanskelig blir glemt!:)







Maison d'Enfants!

Til høyre i bildet e gruppa som æ jobbe i.

Gruppa mi! Der e nån ramponga som ikke e tilstede..

pærling på gang! alle e skikkelig konsentrert. Det e et skjeldent syn!;)

Her forberedes et måltid til alle på barnehjemmet der temaet e Afrika..

Mæ og ho Betty:) Vi kosa oss skikkelig;)