Her på barnehjemme kor æ jobbe e det til sammen ca 68 onga fra 3-18år. Ongan e her på grunn av at foreldran ikke e i stand til å ta vare på dem og med det følge det mange trasige historie som: Misshandlig, overgrep, narkotika, alkohol osv..

Æ jobbe i ei gruppa som hete L'Emeraude, der e det halvt om halvt med gutta og jente i aldersgruppa fra 4 til 12 år. Før æ kom hit trudde æ at æ hadde opplevd vanskelige onga, men der tok æ skrekkelig feil! Ongan hjemme e som uskyldige engla! For her e det nemmelig alt anna enn lett skal æ si dokker! Dem høre ikke etter i det hele tatt! Til no har æ blitt bette sånn at æ blei blå, har blitt slått flere ganga og skjelt ut så det dundre i veggan! Viste at det kom til å bli vanskelig, men hadde kanskje ikke sett for mæ akkurat det her..

..Men når det e sakt så e det ikke bare vanskelig. Det e mange fine stunda også der vi leke, tolle, flire og kose oss. Æ har blitt veldig glad i dem og dem har blitt glad i mæ. Der e for eksempel ei jenta i gruppa mi som hete Laura, ho e 4 år gammel. Vi har fått en veldig fin tone og kver gang æ kommer på jobbe e det Stiiiina!! og etterpå følge det bestandig en god god klem:)
Etter som tida går blir æ bedre kjent me ongan og merke at dem stole på mæ. Dem spørr mæ om hjelp til forskjellige ting og når dem treng trøst kommer dem snufsanes til mæ. Da føle æ virkelig at æ gjør nokka nyttig og alt det som e vanskelig blir glemt!:)







Maison d'Enfants!

Til høyre i bildet e gruppa som æ jobbe i.

Gruppa mi! Der e nån ramponga som ikke e tilstede..

pærling på gang! alle e skikkelig konsentrert. Det e et skjeldent syn!;)

Her forberedes et måltid til alle på barnehjemmet der temaet e Afrika..

Mæ og ho Betty:) Vi kosa oss skikkelig;)